Om Edvard Munch
- for 5.-7. trinn

Ordforklaringer
I denne teksten er noen av kunstuttrykkene lenket til ordforklaringer nederst på siden. Klikk på det aktuelle ordet for å gå til forklaring, eller klikk her for å gå direkte til ordforklaringene.


Last ned lærerpakke:
Lærerveiledning
(PDF - 177KB)

Bilder til lærerpakke
ZIP - 5MB

Kunstneren Edvard Munch
En tekst rettet mot elever fra 5.-7. trinn


Samlingen i Munch-museet

Du kan se bildene til Edvard Munch flere steder i Norge og i utlandet, men den aller største samlingen finnes i Munch-museet på Tøyen i Oslo. Munch ga bort, eller testamenterte som det heter, alle bildene han hadde tatt vare på gjennom årene, til Oslo by. Det var et stort antall bilder; over 1100 malerier og 18 000 grafiske verk i tillegg til tegninger, bøker, møbler, brev og andre personlige eiendeler.

Du lurer kanskje på hvorfor Edvard Munch samlet på sine egne bilder og ikke solgte alle sammen. En forklaring var at han selv var glad i bildene sine og betraktet dem som en viktig del av sitt eget liv, ja han omtalte dem til og med som sine barn: ”Jeg har ingen andre barn enn mine bilder, og for å kunne arbeide må jeg ha dem om meg…” har han sagt, og ofte kviet han seg for å selge dem. Derfor malte Munch gjerne flere versjoner av det samme bildet, og slik sørget han for alltid å ha sine viktigste motiver i sitt eget eie. En annen grunn er at han var opptatt av at bildene skulle være samlet, slik at folk kunne se sammenhengen mellom dem. Han likte heller ikke at bildene bare skulle kjøpes opp av rike mennesker. Han syntes det var synd om de ble gjemt bort som stuepynt, og ønsket at historien som bildene fortalte kunne nå frem til alle. Derfor ville han at de skulle få et eget museum. Munch-museet åpnet i 1963, 100 år etter at Munch ble født.

Oppvekst, utdannelse og de første maleriene


Selvportrett 1881-82, M 1049

Edvard Munch ble født 12. desember 1863 på gården Engelhaug i Løten i Hedmark. Da han var ett år gammel flyttet familien til Kristiania, som Oslo het den gangen. Familien bodde først i sentrum før de slo seg ned på Grünerløkka. Edvard var nest eldst i en søskenflokk på fem barn. Da han var fem år gammel døde moren av en sykdom som het tuberkulose. Da han var 13 år døde storesøsteren Sofie av samme sykdom. Etter morens død flyttet hennes søster, tante Karen, inn og overtok ansvaret for de fem barna og husstellet.

Faren ville at Munch begynte på Kristiania tekniske skole for å utdanne seg til ingeniør, men etter bare et år meldte han seg ut av skolen og bestemte seg for å bli kunstner. Da var han 17 år gammel, og begynte på Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. På denne tiden malte han sitt første selvportrett, som er veldig detaljert og realistisk malt, nesten så det ligner et fotografi. Hvordan tror du han klarte å få ansiktet og hodet til se tredimensjonalt ut?

Gamle Aker kirke, 1881, olje på plate, M 1043

Den kjente maleren Christian Krohg var Munchs lærer en periode. Krohg hentet inspirasjon til bildene sine fra det som skjedde rundt ham i samfunnet; vanlige mennesker i arbeid, sykdom, fattigdom og dagligdagse hendelser. Han ønsket å vise at det var mye urettferdighet, og slik bidra til å gjøre noe med det. Bildene var ment som en kritikk mot samfunnet. De var malt i det som kalles et realistisk formspråk, noe som betyr at bildene viste virkeligheten som den var, nøyaktig og detaljert. Christian Krohg og flere andre malere på denne tiden ble også kalt naturalister, fordi det var naturen, menneskene og dagliglivet som var hovedmotivet. Kunstnerne sto ofte ute å malte, direkte foran motivet, hvor de også gjorde bildet ferdig. Denne måten å lage et bilde på ble kalt for friluftsmaleri. Munchs første malerier er tydelig påvirket av Christian Krohg. Han malte portretter av familien, utsikten fra leiligheten og flere landskaps- og bymotiver fra omgivelsene på Grünerløkka.

Til utlandet - Livsfrisen

Edvard Munch regnes som den største norske kunstner gjennom tidene. Han er et kjent navn over hele verden. Det aller mest kjente bildet er Skrik, som han malte første gang i 1893. De bildene han malte på 1890-tallet ble svært viktige for det som skulle skje videre med kunstens utvikling på begynnelsen av 1900-tallet, og har fortsatt å engasjere kunstnere så vel som publikum helt frem til i dag.

Seinen ved St. Cloud, 1890,
Olje på lerret, M 1109

I 1890-årene reiste Munch til Frankrike (Paris) og Tyskland (Berlin). På reisen så han nye måter å male på. I Frankrike malte han flere impresjonistiske malerier. Selv om ikke bildene var helt nøyaktig malt, handlet også disse bildene om hva han kunne se rundt seg. Munch begynte å tenke på at det var noe annet og viktigere han ønsket å fortelle folk. Han ville heller male hendelser fra menneskelivet, gjerne basert på egne opplevelser fra flere år tilbake som hadde gjort kraftig inntrykk på ham. Han begynte derfor å skrive ned tanker og opplevelser i dagboken sin, og et sted skriver han: ”Det skal ikke lenger males interiører, folk som læser og kvinder som strikker. Det skulde være levende mennesker som puster og føler, lider og elsker…”

Pubertet, 1893, M 281

Han begynte å male en serie med bilder han etter hvert skulle kalle for Livsfrisen. Denne serien skulle være som et dikt om livet, kjærligheten og døden. Bildene handler kort og godt om menneskelivet fra fødsel til død, og følelser knyttet til ulike stadier i livet. Følelsene han beskriver er felles for alle mennesker, som angst, sjalusi, forelskelse, atskillelse og forholdet mellom mann og kvinne. På mange av Livsfrise-bildene kan vi se en strand som bukter seg gjennom bildene, og nærmest binder dem sammen. Denne stranden hadde Munch et helt spesielt forhold til. Det var stranden ved hans feriested i Åsgårdstrand, et lite sted ved Oslofjorden.

Typisk for bildene i Livsfrisen er at de ikke lenger viser virkeligheten rundt oss, men gjengir erindringer og minner. ”Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så…”, har Munch skrevet. Vi kan jo spørre oss selv hva det er som skjer når vi tenker tilbake på hendelser fra fortiden. Vi husker ikke alle detaljer like klart, bare det viktigste står igjen, alt annet blir uvesentlig. Hvis du lukker øynene og tenker tilbake på noe du har opplevd, vil det sikkert dukke opp noen bilder inni hodet ditt. Hvordan ser disse bildene ut? Er det mulig å male dem?

Symbolisme

I bildet Døden i sykeværelset kan vi se at Munch har forenklet former og farger. Bildet handler om søsterens død. Hun sitter skjult for oss i kurvstolen med hele familien rundt seg. Figurene ser flate ut, nesten som silhuetter eller utklippsfigurer. Alt er konsentrert om døden og sorgen i rommet. I dette litografiet i sort-hvitt skapes en fin motsetning (kontrast) mellom de sorte klærne og de hvite ansiktene.

Døden i sykeværelset, litografi, 1896, MM G 215-2 Sch. 73

Stjernenatt, 1923-24, M 9

Munch mener noe spesielt med å bruke fargen sort i akkurat dette bildet. Sort er en mørk og dyster farge. Vi kler oss i sorte klær når vi skal i begravelse og sørger over en som er død. Forskjellige farger betyr ulike ting. Hva tror du fargen sort betyr eller symboliserer i forhold til for eksempel kontrastfargen hvit? Hva symboliserer rødt, grønt og blått? Munch sier at Livsfrisen handler om livet, kjærligheten og døden. Du kan kanskje finne en farge som passer til "liv", "kjærlighet" og "død"? (Gå til fargesymbolikk, og se etter). I et bilde som heter Sjalusi har Munch malt en mann grønn i ansiktet. Hva forteller grønnfargen om hvordan han føler seg? I andre bilder har Munch brukt mye lilla og blått, slik som i Stjernenatt. Hvilken stemning skapes i et bilde som har mye blått? Er blå en kald eller varm farge? Og hvordan ville vi oppfattet bildet om det var gult eller rødt som var hovedfargen?

Øye i øye, 1894, Olje på lerret, M 502

Fordi Munch ønsket å fortelle noe med bildene sine, kalles gjerne denne typen bilder for symbolistiske. Det vil si at fargene, personene og ”tingene” betyr noe i forhold til hverandre. Et tre plassert mellom en mann og en kvinne kan bety noe mer enn bare å være et tre. Det kan for eksempel fungere som et stengsel mellom dem, noe som bidrar til å skille mannen og kvinnen fra hverandre, som i bildet Øye i øye.

I dette og flere andre bilder, for eksempel Løsrivelse, Vampyr og Kvinnen / Sfinx, vil du se at det lange håret til kvinnen får en spesiell funksjon. I alle bildene synes håret å symbolisere et bånd mellom mann og kvinne, håret blir noe som binder dem sammen. Når vi snakker sier vi også at vi er ”knyttet” til dem vi er glad i. Da er det klart at vi ikke mener direkte at vi er knyttet til dem ved hjelp av tråder, eller hår, men tråden og håret kan brukes som et bilde, et symbol på hvordan vi føler det når vi er glad i noen. I maleriet Løsrivelse, hvor kvinnen forlater mannen, henger håret hennes fortsatt igjen i mannens kropp, som om han alltid vil være bundet til henne, selv etter at hun har forlatt ham.

I flere bilder, som for eksempel Livets dans og Kvinnen / Sfinx ser vi en hvitkledd, en rødkledd eller naken og en sortkledd kvinne. Hvis du studerer dem nøye kan du kanskje si noe om hvilke følelser som preger de ulike kvinnene og noe om hvor i livet de befinner seg. Slik vil du oppdage at det ikke er tilfeldig hvilke farger Munch bruker, eller måten han velger å fremstille personene i billedrommet på.

Livets dans, 1925-29, M 777

I Kvinnen / Sfinx ser den hvitkledde kvinnen med et drømmeaktig og lengselsfullt blikk utover havet. Hun virker lett som en fjær. Hennes hvite kjole får oss til å tenke på for eksempel renhet, ungdom, liv eller glede. Kvinnen virker ung og uskyldig, som om hun befinner seg ved livets begynnelse. I midten ser vi en helt annen kvinnetype. Eller er det den samme kvinnen, bare i et annet stadium av livet? Hun ser kanskje litt farlig ut der hun nakent viser seg fram, med hendene over hodet. Hun ruver i bildets sentrum med sitt røde flammende hår. Den sortkledde kvinnen står litt mer skjult og anonym med hendene bak ryggen. Hun befinner seg ved livets slutt. Atskilt fra de tre kvinnene på den andre siden av treet står mannen med bøyd hode og en rød blomst ved sin side. Han er både atskilt og knyttet til kvinnene. På hvilken måte har han en direkte forbindelse til dem alle tre?

Kvinnen/Sfinx, 1893-94, M 57

Munch på 1900-tallet


Solen, 1910-11, M 963

Fremover mot århundreskiftet jobbet Munch mye og levde et rastløst liv. I tillegg førte en krangel med kjæresten Tulla Larsen til at han ved et uhell skadet den ene hånden, og forholdet mellom dem ble brutt. Noen år senere fikk Munch et nervesammenbrudd og la seg frivillig inn på et sykehus i København i 1908. Da han ble frisk flyttet han hjem til Norge for godt. Han bosatte seg i Kragerø i 1909, hvor han malte de monumentale maleriene Solen, Historien og Alma mater (=Nærende mor) til Universitetets Aula (festsal).

Den gule tømmerstokken, 1911-12, M 393

På denne tiden forandret Munch malemåte og valg av motiv. Han begynte på ny å konsentrere seg om virkeligheten rundt seg. Han malte natur, barn og dyremotiver. Det virker som om han gledet seg over livet på en ny måte, og i bildene ser vi glade og sterke mennesker som utfolder seg i naturen. Han var fremdeles opptatt av å utforske sin livssituasjon, og i de mange selvportrettene kan vi følge Munchs liv og hvordan han oppfattet seg selv. Stadig vendte han også tilbake til Livsfrise-bildene som han malte nye versjoner av.

I 1916 kjøpte Munch eiendommen Ekely på Skøyen i Oslo. Noen ganger plasserte han bildene ute i hagen sin eller i uteatelieret (atelier = verksted) slik at det regnet ned på dem og vind og sol satte sitt preg på bildene. Etter hvert så bildene nesten ut som sandpapir, malingen hadde blitt vasket av og lerretet bleknet. Det var naturen som hadde gjort bildene ferdige for ham. Denne merkelige måten å behandle bildene på kalte Munch for ”hestekuren”.

Løsrivelse, ca. 1893/94 (”Hestekur”-behandlet), M 884

Selvportrett mellom klokken og sengen,
1940-42 (M23)

Året før annen verdenskrigs slutt, i januar 1944, døde Munch på Ekely. Noen år før malte han sitt siste selvportrett, Selvportrett mellom klokken og sengen, hvor vi ser den gamle Edvard Munch oppstilt i huset sitt med bildene sine bak seg, og døren til rommet innenfor på gløtt. Hva tror du Munch ønsker å fortelle her? Hva betyr de forskjellige tingene i rommet? (Stikkord: Klokken uten visere, sengen, bildene i rommet bak ham, døren på gløtt, måten Munch står på, hva gjør han?).

 


Ordforklaringer

Perspektiv:

Hvis vi vil få frem dybde og rom i et bilde kan vi bruke forskjellige typer perspektiv. En form for perspektiv kalles atmosfærisk perspektiv, hvor det som er langt unna fremstilles mindre skarpt og nøyaktig. Fargene blir blekere, og det som er riktig langt vekk blir ofte litt blålig. Denne formen for perspektiv passer godt til landskapsmotiver. Til andre motiver passer det bedre å bruke andre perspektiver. Hvis vi for eksempel vil tegne et gatemotiv, vil det være lurt å se på linjene i motivet. Da kan vi bruke det vi kaller lineærperspektiv (linjeperspektiv). I lineærperspektivet løper de diagonale (skrå) linjene i bildet sammen enten i ett eller flere forsvinningspunkt i horisonten, dermed vil det se ut som om det er et rom innover i bildet. Sentralperspektiv er et slikt lineært perspektiv, men hvor alle diagonale linjer møtes i bare ett enkelt forsvinningspunkt. Dette perspektivet ble mye brukt i renessansen. (Se også modellering).
Tilbake til teksten

Modellering. Lys-skygge kontrast (Chiaroscuro):

Hvis man vil lage et bilde av en tredimensjonal gjenstand, for eksempel en sten, på en todimensjonal flate (et ark, et lerret). må man tenke på hvordan lys og skygge faller på gjenstanden. Ved å fordele og gradere lys og skygge kan man få gjenstanden til å se ut som den er til å ta og føle på. Det oppstår en illusjon av rom og form på flaten.
Tilbake til teksten

Gjenstandsfarge eller lokalfarge:

Den fargen gjenstanden har i en naturlig indirekte belysning kalles gjenstandsfarge eller lokalfarge. Eksempel: Hvis vi vil lage et bilde av et rødmalt hus kan vi velge å male huset i rødfargen huset har uten å tenke på hvordan lyset faller.
Tilbake til teksten

Belysningsfarge:

Den fargen som fremkommer når (sol)lyset skinner på en lokalfarge kalles belysningsfarge. Eksempel: Hvis vi vil lage et bilde av et rødmalt hus i solskinn er det lurt å se på hvordan sollyset endrer rødfargen. Kanskje den delen av huset sollyset faller på plutselig er blitt gul! Bruk av belysningsfarger fremfor lokalfarger er vanlig i impresjonistisk maleri.
Tilbake til teksten

Primærfarger:

Rødt, gult og blått er det man kaller primærfarger. Litt forenklet kan man si at ved hjelp av disse tre fargene kan man blande alle andre farger. Sekundærfargene (oransje, grønt og fiolett) får man ved å blande primærfargene i forskjellige kombinasjoner.
Tilbake til teksten

Varme og kalde farger:

Det er vanlig å snakke om farger med mye gult eller rødt som varme, mens farger med mye blått eller grønt blir regnet som kalde. Men dette med kalde og varme farger kan være nokså vanskelig; vi har både varme blåfarger og kalde rødfarger, og sammen med en annen farge kan plutselig en varm farge bli kald!
Tilbake til teksten

Fargesymbolikk:

Bruk av farge for å fremstille bestemte følelser eller forestillinger som smerte, sjalusi, kjærlighet, død og sorg. For eksempel kan fargen rødt symbolisere både kjærlighet og smerte, sort kan forestille sorg og død, mens hvitt kan stå for uskyld og renhet. Dette var gjerne slik Munch brukte fargene!
Tilbake til teksten

”Flatestil ”, eller syntetisme:

Bruk av farger malt jevnt på flaten uten å gjengi lys og skygge, og ofte med en klar konturlinje eller omriss som omslutter formen. Ofte er det sterke farger og kontraster. Denne flatestilen var typisk for de som kalles postimpresjonistene mot slutten av 1800-tallet, for eksempel symbolister som Paul Gauguin.
Tilbake til teksten

Realisme:

Realismen er en kunstretning som oppsto i Frankrike i annen halvdel av 1800-tallet og som kunstnere i mange land ble opptatt av. Realistene ville gjengi virkeligheten så naturtro som mulig, med nesten fotografisk likhet. Dette har de til felles med naturalistene. Realistene hentet motiver fra dagliglivet, det var vanlige mennesker og deres liv som skulle vektlegges. Munchs første malerier fra 1880-årene er utført i et realistisk formspråk.
Tilbake til teksten

Naturalisme:

Naturalismen er som realismen en retning innen kunsten som utviklet seg i Frankrike på slutten av 1800-tallet, og som spredte seg til flere land. Naturalismen og realismen er nokså like begreper. Kunstnerne ville gjengi naturen og dagliglivet så nøyaktig som mulig. I tillegg ville naturalistene vise frem samfunnets skyggesider, for å bidra til at ting ble forandret til det bedre. Naturalistene var veldig opptatt av hva som skjedde i samfunnet og ville male ”tidens bilde”, altså bilder som handlet om samtiden og det samfunnet malerne selv levde i. Man kunne bare male det man selv hadde sett og engasjert seg i. Først da ble bildet "sant". Ofte ble bildene malt direkte foran motivet ute i friluft, derfra har vi betegnelsen friluftsmaleri.
Tilbake til teksten

Impresjonisme:

Kunstretning som også oppsto i Frankrike (på 1860- tallet), og som spredte seg til flere land. Den mest kjente impresjonisten er Claude Monet.

Det franske ordet impresjon betyr inntrykk. Kunstnerne ønsket å male det inntrykket de fikk av motivet. Selv om det er et slektskap mellom impresjonister og realister/naturalister - kunstnerne var opptatt av å gjengi verden der ute - er det store forskjeller. Impresjonistene var ikke som realistene opptatt av et sosialt innhold i bildene, men var mer opptatt av bildet i seg selv og teknikken. De brukte rene og klare farger og studerte hvordan lyset forandret fargene på motivet.

For impresjonistene var det spesielt viktig å gjøre bildene ferdige foran motivet (som gjerne var ute i naturen) og ikke male videre på bildene når de kom hjem. Da ville de lett komme til ødelegge det inntrykket de hadde hatt foran motivet. Impresjonistene fikk frem et annet uttrykk enn realistene. Bildene fikk et øyeblikkspreg, slik som i fotografiske ”snap-shots”. 

Impresjonistenes teknikk bygde på læren om komplementærfarger (kontrastfarger).  Komplementærfarger fremhever hverandre og gir mer lyskraft enn lyse og mørke (ikke komplementære) farger. Impresjonistene var spesielt opptatt av gjengi lyset og atmosfæren i naturen til skiftende årstider og forskjellige tider på døgnet. De brukte ofte lyse farger satt ved siden av hverandre med korte, flekkaktige strøk, av og til prikker (pointillisme). Noen av Munchs bilder fra slutten av 1880- og begynnelsen av 1890-tallet er inspirert av impresjonismen.
Tilbake til teksten

Symbolisme:

Europeisk kunstretning på slutten av 1800-tallet, hvor kunstnerne var opptatt av å vise frem sine indre drømmer og visjoner. Ved hjelp av symboler kunne man vise til en skjult virkelighet. Symbolbruken kan både gjelde fargebruken, perspektivet og innholdet i bildet. For eksempel kan konkrete gjenstander peke på noe annet. Munchs bilder på 1890-tallet (den såkalte Livsfrisen) omtales som symbolistiske.
Tilbake til teksten

Ekspresjonisme:

Ekspresjonisme og ekspresjonistisk betegner både en kunstretning (fra ca. 1900) og en uttrykksform. Edvard Munch og nederlenderen Vincent van Gogh regnes som foregangsmenn for ekspresjonismen som kunstretning (spesielt for ekspresjonismen i Tyskland og kunstnergruppene Der Blaue Reiter og Die Brücke fra omkring 1905).

På engelsk betyr "to express" å uttrykke, og det var akkurat det de ekspresjonistiske kunstnerne ville. Bildene skulle ikke ligne virkeligheten slik den så ut, men istedet uttrykke følelser og opplevelser. Derfor ser vi ofte forvrengning og overdrivelse av former og farger i ekspresjonistiske bilder. Bildene ser også ut til å være malt raskt og spontant, uten nøye planlegging, med sterke farger og grove penselstrøk. Fargene ligner ikke allltid fargene slik de ser ut i virkeligheten. For å få frem bestemte følelser og stemninger, kunne det være at himmelen ble malt rød eller ansiktene grønne, slik vi kan se i noen av Munchs bilder.

Tilbake til teksten

Livsfrisen:

Betegnelsen "Livsfrisen" ble første gang brukt av Munch selv da han hadde en utstilling hos Blomquist i 1918. Dette var et navn han brukte om en serie bilder som han arbeidet med fra tidlig på 1890-tallet, og som han stadig vendte tilbake til. Både innholdet i bildene og måten bildene er malt på gjør at vi forstår at de henger sammen. Motivene kretser rundt sentrale temaer i menneskelivet som kjærlighet, smerte, angst, sjalusi og død. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset, Løsrivelse og Livets dans er eksempler på bilder Munch regnet med i Livsfrisen. Dette var motiver han var særlig opptatt av, og flere av motivene ser vi igjen som grafiske blad.
Tilbake til teksten

Grafikk:

Ordet grafikk stammer fra det greske ordet grafein = risse, tegne. Det er en fellesbetegnelse som brukes om alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning, dvs. trykketeknikker som gjør at man kan få mange bilder av akkurat det samme motivet. Her tenker vi særlig på bilder trykket på papir. Grafikk betegner både trykketeknikken og selve bildet (som kalles et grafisk blad).

Det finnes mange forskjellige trykketeknikker. De vanligste teknikkene er litografi (stentrykk), tresnitt og radering (kobberstikk). Motivet blir som oftest speilvendt i forhold til trykkeplaten. Munch begynte å arbeide med grafiske teknikker fra midten av 1890-årene, og jobbet med grafikk hele livet ut.
Tilbake til teksten

Pastell:

(av italiensk Pastello = fargestift). Tørt fargestoff som er bundet sammen av gummi slik at det blir stivt. Formes til fargestifter som brukes til pastelltegninger og malerier. Virkningen er litt støvete, på samme måte som med kull. Pastellkritt kan få i alle mulige farger. Pastell tåler ikke berøring og fuktighet, derfor må det brukes et fiksativ (som sprayes på) for å binde fargen til papiret.
Tilbake til teksten